Din Boligadvokat

Aktuelt

Direktekrav - springende regress - subrogasjon

Når du (C) har kjøpt en eiendom og oppdager en mangel, vil utgangspunktet være at du retter krav mot din kontraktspart/selger (B). I noen tilfeller kan det imidlertid være formålstjenlig eller nødvendig å rette krav bakover i rekken.

Dette kan omfatte både tidligere eiere av eiendommen og andre kontraktsparter av tidligere eiere (A).

Eksempelvis kan det virke rasjonelt at den A som utførte mangelfullt arbeid og solgte problemet videre til B, får rettet krav mot seg av C, som eier eiendommen når mangelen avdekkes. Oppgjøret for mangelen blir da mellom den som har kravet, og den som er årsaken til at kravet oppstod.

C > B > A

Det skilles i hovedsak mellom to ulike varianter av direktekrav bygget på kontraktskjeder; subrogasjon og springende regress/dobbeltbegrensningsmodellen.

Subrogasjon

Grunntanken i subrogasjon er at B's krav på A automatisk gikk over til C ved kontrakten mellom B og C. I slike tilfeller trer C inn i B's krav ved cessio legis ("overdragelse i kraft av loven"), eksempelvis ved salg fra B til C av den gjenstand som er levert mangelfullt av A (prinsippet om at kravet følger varen").

Springende regress/dobbeltbegrensningsmodellen (heretter springende regress)

Springende regress innebærer at C gjør sitt eget misligholdskrav gjeldende mot A innenfor rammene av det misligholdskrav B hadde hatt mot A dersom C først hadde holdt seg til B. Tanken blir altså at i stedet for at C retter krav mot B, som igjen retter regresskrav mot A, kan C gå direkte på A. Denne konstruksjonen framstår som en form for ansvarsrasjonalisering, ved at misligholdskrav rettes direkte mot den misligholdet kan tilbakeføres til.

Forskjellen mellom subrogasjon og springende regress

Den avgjørende forskjellen mellom modellene kan formuleres slik: Spørsmålet er hvorvidt det skal være en forutsetning for direktekravet mot A at kreditor (C) selv har et misligholdskrav overfor debitor (B) (springende regress) eller hvorvidt det er tilstrekkelig at C har kontrahert ytelsen fra B (subrogasjon).

Hvilket prinsipp gjelder?

Som hovedregel vil imidlertid hvilken type bolig du har kjøpt avgjøre hvilken av modellene du kan legge til grunn for kravet ditt. De fleste boligkjøp i Norge er brukte boliger, og reguleres derfor av avhendingsloven.

Det følger av avhendingsloven § 4-16 at forbrukerkjøperen (C) kan fremme krav mot "tidlegare seljar eller annan tidlegare avtalepart." Foruten selger oppstilles det altså vide rammer for hvem som omfattes av regelen, herunder entreprenøren som førte opp huset, ulike håndverkere og installatører samt løsøreselgere som har levert utstyr.

Avhendingsloven § 4-16 bygger på reglene om subrogasjon. C vil dermed "tre inn" i kravet B hadde hatt mot A. I utgangspunktet kan C altså uten å ha krav mot B, rette krav mot A. I de fleste tilfeller vil imidlertid mangelen mellom A og B også forplante seg til forholdet mellom B og C.

Det er imidlertid viktig å være klar over at regelen fordrer et dobbelt sett av reklamasjoner. Du (C) må både reklamere mot din avtalepart (B) innenfor reklamasjonsfristen, og mot eventuelle andre tidligere avtaleparter (A) innenfor reklamasjonstiden som gjelder mellom A og B.

Dersom du har kjøpt prosjektert/nyoppført/bolig som ikke har vært tatt i bruk i over ett år, er kjøpet ditt regulert av bustadoppføringsloven.

I bustadoppføringsloven er adgangen til direktekrav regulert i § 37. Dersom din avtalepart (B) har gjort avtalen som ledd i næringsvirksomhet (typisk en utbygger), vil du (C) kunne rette kravet ditt mot A (for eksempel en underleverandør av dører eller sement).

Bustadoppføringsloven § 37 er bygd på springende regress/dobbeltbegrensningsmodellen. Det er dermed en forutsetning for ditt krav mot A, at du også har krav mot B. I noen tilfeller, dersom avtalen mellom A og B er regulert av avhendingsloven, kan du imidlertid velge å benytte deg av reglene om springende regress i avhendingslovens § 4-16. Dette kan være praktisk dersom du er i en situasjon der du ikke har krav mot B.

Også etter bustadoppføringsloven er det viktig å være klar over at det må reklameres mot A innen "rimelig tid", jf bustadoppføringsloven § 30. Dersom det ikke er inntatt særskilte garantier vil ytre frist for reklamasjon være 5 år.

Det er også viktig å huske at det er regler om direktekrav i håndverkertjenesteloven § 27. Reglene er imidlertid noe snevrere enn etter de to andre kontraktslovene.

Avslutningsvis kan det også være muligheter for direktekrav på ulovfestet grunnlag. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende vurdering av akkurat ditt krav.

Behov for konkret vurdering?

Del denne siden:


Relaterte artikler


 
Spør oss nå

Kostnadsfritt og 100% uforpliktende